Nytt bilde med Pixieluen

Jeg fikk tilsendt et nytt bilde av barnebarnet, da han skulle ut på tur i dag, og skulle bruke pixieluen med hals for aller første gang. Her ser det ut som om luen har kommet bedre på, og at den passer mye bedre enn først antatt. Den ble antagelig satt på i litt for full fart sist, like før de skulle hjem. Så det ser ut som om luen passer bedre en jeg fikk inntrykk av ved første  forsøk. Det var jo bra. :) Ingenting tyder på jeg trenger å strikke noen større størrelse her.

Pixielue med hals

Jeg henger fortsatt litt etter med bloggingen, men denne gangen ville jeg vente til jeg fikk et hode å putte luen på. Luen ser nemlig unektelig litt rar ut før den blir satt på et hode. 
Siden det er lenge siden jeg har strikket til små barn blir det stadig litt prøving og feiling med det jeg strikker, og jeg ser at jeg fint kunne ha strikket en størrelse større, selv om jeg strikket størrelse et år. Det kan fort bli kaldt i pannen til denne lille karen her. Eller jeg kunne i det minste ha gått opp en pinnestørrelse. Men jeg tror jeg ville ha valgt å strikke en større størrelse, for å beholde tettheten i luen. Jeg er heller ikke så sikker på nødvendigheten av å felle inn maskene i halsen, men det får testes ut i bruk, for å se om det blir løsere etterhvert som den brukes. Kan godt være det blir bra etter vært som den er blitt brukt mere.
Halsen skulle bare strikkers et par cm før det skulle felles, jeg strikket 5 cm. Det  er grunnen til at det krøller seg. Satser på at den legger seg finere når det kommer på ytterjakke/dress.

Mønster: Trudes pixielue med hals  
Størrelse: 1 år
Garn: Strikket med dobbelt tråd Trysil Babygarn (Europris)  
Pinner: 3  
Vekt: 60 gram

Raggsokker

Atter en gang er det noe som har ligget nesten ferdig en god stund, som nå endelig har blitt ferdig. Det var bare tåfellingene igjen på begge sokkene. Jeg var med på Bittas sokke-along på facebook  på sensommeren i håp om å komme i gang med sokkestrikkingen igjen, men så kom denne strikketørken og alt stoppet opp, også disse sokkene. Jeg kom som sagt så langt som til tærne, og så ble de liggende........og liggende. Da jeg endelig plukket de opp igjen, strikket jeg bare tåfellingen som jeg pleier å gjøre når jeg feller på sidene, for alongen var lukket og stengt for lengst. Selv om jeg har flere av Bittas mønstre, kunne bare ha sett på et av hennes andre sokkemønstre, men det var liksom så lettvint bare å gjøre som jeg pleier.

Mønster: Vanlige raggsokker, med fortsettelse av ribb foran på foten.
Garn:  Sterk  
Pinner:  3  
Vekt:  81 gram

Monsterpute

Monsterputen har også tatt sin tid og få ferdig. Dvs, den har ligget her ferdig strikket i sine forskjellige deler en god stund, men så forsvant mye av strikkelysten. Og når montering i tillegg ikke er det morsomste jeg vet, så ble den stadig skjøvet lenger og lenger bak i rekken over hva som var viktig å få gjort ferdig. Lille barnebarnet har heller ikke så mye glede av puten enda, så det hastet ikke så mye enda heller. Men den ble ferdig til slutt, og ble overlevert samtidig med ullbuksen jeg skrev om i innlegget under her.
Jeg har nok garn igjen til en pute til, så jeg bør kanskje strikke en pute som kan ligge her hjemme hos bestemor også, en litt annen variasjon av en monsterpute? Men det blir ikke på en stund enda. :)

Mønster: Fra boken "Knit a Monster Nursery" 
Garn: Alaska
Pinner: 5 
Vekt: 523 gram

Ullbukse til barnebarnet

Denne lille saken av en ullbukse er ikke stor, men det tok jammen sin tid å få strikket den ferdig allikevel. Jeg kan ikke skylde på vanskelig mønster eller dårlig tid, det gikk mer på litt for liten strikkelyst, og det å strikke 2 rette og 2 vrange på pinne 2,5  som heller ikke er det mest morsomme når strikkelysten ikke er på topp. Men en cm her og en cm der, ble da en bukse til slutt. 
Jeg strikker tydeligvis litt strammere med fem pinner enn jeg gjør med rundpinner, spesielt når jeg har såpass få masker på pinnene, så jeg burde ha skiftet til pinne 3 på bena. Jeg dro faktisk pinnene ut en gang for å rekke opp, men fant ut buksen skal bare passe frem til våren, og det får jeg håpe den kommer til å gjøre, så satte pinnene på plass igjen, og strikket videre. Dvs, la buksen litt på vent, og lot mammaen få være med å vurdere om den ville passe en stund fremover, og vi ble enige om at det ville den gjøre. Ribbestrikken er ganske elastisk, og armenen mine hadde veldig god plass der. Så da passer den nok noen baby legger en god stund fremover også.

Det var ikke så lett å få tatt bilder i full fart. En trøtt liten gutt kom inn etter å ha vært ute, og testet buksen i bruk for aller første gang, en mamma prøvde å få  sønnen til å smile, og en bestemor var for treg til å ta bilder. Det gikk som det måtte gå, det ble stort sett bare uklare ubrukelige bilder. Men ullbuksen er overlevert og tatt i bruk, før jeg fikk satt i strikk/bånd. Det får jeg sette i senere.  Foreløpig holder den seg på plass som den er.
Ullbuksen er strikket etter rester fra genseren "On The Beach" (bilde fra min gamle blogg)

Mønster: Ribbestrikket babybukse fra boken "Strikk til nøstebarn"
Garn:  New Zealand Lammeuld, strikket med enkel tråd
Pinner: 2,5
Vekt: 43 gram
Str: 0-1 år

Tacolefsevarmere

Aller først, tusen takk for alle koselige kommentarer på det forrige innlegget mitt.Jeg synes det er så hyggelig at folk tar seg tid til å legge igjen en kommentar. Den dagen var det rundt 140 som var innom bloggen, og jeg setter ekstra stor pris på dere som tar dere tid til å legge igjen en hilsen. Tusen takk til dere, det blir verdsatt! :)
Jeg ser forresten det er en del fra utlandet som er innom bloggen, så burde kanskje ha blogget på engelsk. Men jeg er ikke trygg nok på engelsken min, eller har ikke selvtillit nok, til å skrive offentlig på engelsk, men jeg har ingen problemer med å forstå engelsk om noen har lyst til å legge igjen en hilsen på engelsk.

Over til noe helt annet, nemlig tacolefevarmere
Heretter er tacolefsevarmere et "must" til et hvert taco måltid. Nå er det slutt på å reise seg for å varme lefser hver gang det er tid for nye lefser, eller være nødt til å spise kalde lefser. Heretter blir det ro rundt måltidet for alle mann, og varme lefser hele veien til alle mann under hele måltidet. Tacolefevarmere, det er tingen. :) Dere har har vel det dere også? Har ikke alle det da? :)
Må innrømme det gjenstår å teste det ut da. :)

Og når jeg først skulle lage, så kunne jeg like godt lage 4 stk. Jeg sydde først én den første kvelden, og det gikk greit. De tre neste sydde jeg dagen etter. Det skjedde litt sånn innimellom husarbeid. Siden ikke formen alltid er på på topp, så blir det først husarbeid, så pause hvor jeg satte meg og sydde litt, deretter husarbeid, så pause hvor jeg sydde litt osv. Men det resulterte i at jeg glemte stikningene på alle de tre siste tacolefevarmerne. Konsentrasjonen var nok ikke helt på topp, men de gjør nok nytten sin allikevel får jeg håpe.
Jeg tror det prikkete stoffet var det første stoffet jeg kjøpte til vanlig pris på Stoff & Stil for et par år siden, da jeg fikk lyst til å prøve meg med symaskinen før første gang, og det korkstoffet fant jeg vel i en restekurv om jeg husker riktig. Men det er først nå på sensommeren/høst i år at jeg har kommet i gang med symaskinen mer jevnlig. Jeg håper virkelig at dette skal fortsette fremover, og ikke stoppe opp igjen. Jeg prøvde  også litt  for ca.25 år siden, uten at det ble noe ut av det.

 

Mønsteret: Tacolefsevarmere fra Amica pattern

Snurreskjerf - enda en gang

Ja, her kommer det snurreskjerf enda en gang. Men nå tror jeg det blir for siste gang i denne omgangen. Eller det er kanskje ikke helt sant, for jeg har klippet til et skjerf til, men mangler fortsatt fleece til dette siste skjerfet. 
To av skjerfene er allerede gitt bort, et av dem har jeg beholdt selv.
Enda en gang har jeg tatt epletrærne til hjelp til et av bildene, men siden bildene ble tatt, har vi høstet inn eplene, og vi har definitivt kommet enda et skritt dypere inn i høsten.

Jeg ser jeg får flere og flere besøk på bloggen, og det synes jeg veldig hyggelig! Jeg setter også kjempestor pris på de få kommentarene som kommer. Jeg skulle allikevel gjerne ønske at enda flere hadde lagt igjen en liten hilsen slik at jeg vet hvem dere er, alle dere som som er innom en liten tur. Jeg blir jo veldig nysgjerrig på alle dere som er innom bloggen, og lurer på hvem dere er? Og har dere en blogg, og en gyldig link, så kommer jeg gjerne på et retur besøk. Men det er ingen betingelse for at du skal kunne legge igjen en hilsen. Jeg er bare nysgjerrig på hvem dere er. :)

Mønster er det samme som tidligere: Hurra-meg-rundt! fra Amica Pattern.