fredag 27. september 2013

Alt går ikke like glatt, noe blir opp ned

Det var moro så lenge det varte. Det var moro å være stolt så lenge det varte. Den stoltheten varte noen timer, faktisk natten over. Jeg tok buksen med ut i morgendisen dagen etter for å ta noen bilder med mobilen, og sendte det glad og fornøyd videre til mammen til den lille mottakeren. Et bilde av min aller første hjemmesydde posebukse. Så gikk det vel en time til, buksen hang over en stolrygg, og da først så jeg det var noe som ikke stemte. Buksen hang opp ned, men mønsteret var riktig vei.... Det skulle jo ikke vare riktig. Var buksen opp ned, skulle mønsteret være opp ned. Her var det noe som ikke stemte. Joda, jeg hadde klart å klippe og sy delene feil sammen. Dette må vel gå under kategorien nybegynnerfeil. Trooor jeg har lært av denne feilen, men har sikkert haugevis av andre feil å lære av. Jeg får ta en feil av gangen. :) Men når det er sagt, det kunne ha vært verre mønster å snu feil vei. Og som en på et hobbyforum så fint sa, med mønsteret feil vei ser barnet helikopteret den riktige veien, og det var jo både godt og riktig sagt. Stakkars barn, de ser jo alltid mønstrene på buksene feil vei, men nå er det en som har mulighet til endelig å få sett mønsteret den rette veien. :) Men jeg tror denne bestemoren må lære seg hvordan et helikopter ser ut i fremtiden.

Jeg er jo fullt klar over at jeg er en nybegynner, så når (eller om) jeg kjøper stoffer, og det er stort sett på Stoff & Stil til nå, så har jeg plukket ut stoffer jeg har funnet på det store restebordet til 40%, og da er det ikke like ille om det blir litt feil av og til. Jeg får holde meg på det nivået til jeg har fått øvd meg litt mer først. Tror det er lurt. :)

Det er selvfølgelig sånn som dette et helikopter skal se ut. Tenk at bestemor ikke visste det.
Mønster: Minikrea Posebuks -20300 Baby 1/2 - 3 år, kjøpt fra Sydilla.no

Den eneste forandringen jeg har gjort fra mønsteret, er at jeg har laget en del lengre vrangeborder. Lurer på om jeg skal lage enda lengre vrangbord i livet neste gang. Jeg har allerede flere bukser på gang, med mønsteret rett vei denne gangen. :)


torsdag 26. september 2013

Ruskeposer på rekke og rad

Det var noen erfarne sydamer som gav meg det tipset om å bruke gamle gardiner når jeg skulle øve meg på å sy, slik at jeg ikke unødvendig klippet/skar i stykker nye stoffer fordi jeg gjorde feil. Det er naturlig nok mye usikkerhet nå i begynnelsen. Og som jeg har skrevet tidligere, er det skjæringen i stoffene som jeg gruer mest for, og som gjør at jeg er litt treg til å komme meg i gang med syingen. Iallfall, jeg ilte ned i kjelleren, og der fant jeg gamle gardiner jeg trodde jeg allerede hadde kastet. Dvs. jeg trodde de gulrutete gardinene fortsatt var der, de hadde jeg nok gjemt med tanke på at de kanskje kunne brukes til påske ved en senere anledning, noe som aldri ble gjort. Men jammen dukket det opp enda flere avlagte gardiner.
Ruskeposer har jeg lenge ønsket meg. Det virker som en kjekk sak å ha enten du syr, strikker eller hekler. Om enn ikke i stua nede, så har jeg alltid hatt en av disse små mini bæreposene ståene til rusk og rask ved siden av stolen min oppe i loftstua, hvor jeg samler tråder, mavebelter fra garnnøster etc. Nå blir det andre boller, nå blir det fine poser til alt rusk og rask. Det blir til med ruskeposer både til oppe og nede, til syrommet og til hytta og flere til. :)

Når jeg surfer rundt på blogger og nettet generelt, blir jeg alltid så glad når jeg kommer til blogger som legger ut tutorials, eller som linker til steder hvor de har funnet mønsteret, enten mønsteret er gratis, eller det er kjøpt. Eller de henviser til bøker der de har funnet mønsteret. Jeg prøver å gjøre det samme på bloggen min, så godt det lar seg gjøre. Nå er jeg ganske ny innen søm enda, men foreløpig har jeg inntrykk av at strikkere/heklere er mye flinkere til å dele linker enn det de som syr er. Men det kan være fordi jeg ikke har funnet de riktige plassene enda? Eller kanskje det er fordi søm mønstre fortere går ut av produksjon? Ikke vet jeg. Men jeg søker og leter videre, og koser meg underveis med å se på alt det flotte som lages. Samtidig skulle jeg ønske interessen for søm hadde dukket opp for mange år siden. Men for alle del, jeg ser at flere sy blogger også er flinke til å linke.
  
Men tilbake til ruskeposene. Disse var jeg heldige å finne mønsteret gratis til på nettet, via en eller annen link på en blogg.
Mønsteret til disse finner dere hos Blåbærtua.

torsdag 19. september 2013

Snurreskjerf

Som jeg nevnte i går, har jeg sydd snurreskjerf. Endelig noe som lykkes. :) Det ene skjerfet ble kun sydd med jersey og samme type stoff/farge. Jeg har alltid vært glad i å bruke skjerf i forskjellige variasjoner, så disse skjerfene var midt i blinken for meg.
Det passer nok meg mye bedre å ha noe som sitter litt løsere rundt halsen enn noe som sitter helt klistra. Men fryser jeg, kan jeg godt ha noe som sitter litt strammere enn dette siden dette ikke er ull. Så tenker jeg kommer til å sy noen som er litt kortere også.



Det andre ble med jersey og fleece. I dag har jeg vært litt frossen, og har gått mye rundt med det som har fleece i seg. Som en strikker og en som er glad i ull, så burde jeg vel ikke si høyt at det er godt å bruke noe så syntetisk som fleece, men det er jammen godt å bruke av og til det også. Men det snurreskjerfet med fleece, det stakk mannen av med på gutteturen i helgen. Jeg må nok sy flere slike. :)

Det kan være en fare for at skjerfgarderoben kan øke drastisk fremover, når det var så for gjort å lage seg egne skjerf. Og så var det moro å lage dem i tillegg. :) 



Mønstrene til mine skjerf har jeg funnet et par steder i min mønstersamling. De varierer bare litt i bredde og lengde, sammensyingen er den samme. Det ene stedet er i boken Handmade, og det andre kan kan skjøpes enkeltvis hos Amica Patterns. (Begge deler er norske mønstre)

onsdag 18. september 2013

Buff, jeg trenger ny kode

Jeg er en fersking innen søm, men jeg har lyst til å lære litt mer, for det er jo egentlig moro. :) Det er bare dumt at jeg lar det gå altfor lang tid mellom hver gang jeg øver meg, så jeg er like usikker hver gang jeg setter meg med symaskinen. Så her blir det prøving og feiling. Denne gangen ble det i grunnen mest feil.

Full av pågangsmot skulle jeg prøve å sy en såkalt Buff, til og med en vinterbuff. Jeg fant frem et par mønster jeg hadde funnet gratis på nettet. Det ene la jeg raskt vekk, og konsentrerte meg om det andre. Jeg leste teksten, fulgte målene til voksen størrelse, så på bildene, og dette fikk jeg da til. Ble ferdig, var stolt som en hane, og ..... joda, jeg fikk den over hodet......og fikk straks sterke kvelningsfornemmelser. Denne hadde passet til en giraff som ønsket følelsen av å bli kvalt. Spurte mannen om han ville ha den med seg på tur til helgen, han skal bla. på tur til Gaustadtoppen. Han ville ikke en gang prøve den. Det ville ikke sønnen min heller. Akk og ve, ingen i familien har visst behov for å bli kvalt. 
Jeg brukte jersey, og det er det jo ganske mye stretch i, derimot er det lite stretch i fleece. Det kunne vel en som er erfaren med søm tenkt med en gang. Selv om jeg vet det, så tenkte jeg det ikke der jeg satt og sydde. Jeg tenker ikke praktisk nok innen søm enda, forhåpentligvis blir det bedre etterhvert.

Men altså, den ser da ganske fin ut, gjør den ikke? Den ser til og med ganske komfortabel ut, synes dere ikke? Men den forteller ingenting om at jeg var redd nesen på det stakkars isoporhodet skulle brekke av mens jeg prøvde å få den over hodet. Det er vel ikke mange som har så smale halser heller. Jeg har tross alt fulgt målene til voksen størrelse. Men når det er sagt, Buff skal sitte tett inntil, og det er nok de som liker det, bare ikke meg og mine.
Det verste av alt, jeg sydde like godt to stykker når jeg først var i gang. Nytt førsøk. Denne gangen sydde jeg de motsatte sidene av hva jeg gjorde første gangen. Resultat: En enda lengre og tynnere hals.
Enda et nytt forsøk. Jeg sprettet opp, nei, jeg skar av sømmene, skilte lagene, og prøve å lage en mindre buff av kun jersey stoffet. Jeg vridde stoffet, og tenkte, og sydde i vei. Nå måtte det da bli riktig.
Og dette ser da vel fint ut? Det var iallfall sånn jeg ville det skulle blitt. Dette hadde blitt en en perfekt barnestørrelse.
Men neida, igjen ble det det feil, jeg fikk åpningen feil vei, og igjen ble den altfor smal og ubrukelig.
Siste gangen jeg prøvde tok jeg ikke en gang bilde, den ble den mest mislykkete av dem alle. Hadde bare tatt noen rester for å se om jeg endelig hadde knekt koden, men det hadde jeg tydeligvis ikke.
Det mønsteret jeg i begynnelsen sa jeg hadde lagt tilside med en gang, der hadde de satt på bånd på den ene siden, og det er helt klart et godt alternativ, eller brette inn sidene og sy en søm fra rettsiden, men denne måten å sy på synes jeg er så genial, om jeg bare klarer å knekke koden når det gjelder forholdet mål/cm, og samtidig få det til å stemme når jeg vil ha mer vidde enn høyde. 
Men i morgen skal jeg vise dere et skjerf jeg har sydd, samme stoff og med fleece det også, det passer meg nok mye bedre enn buff. Så foreløpig sier jeg meg ferdig med alt som heter buff i denne omgangen, om jeg da ikke skulle få tak i et mønster som jeg skjønner noe av. :)

mandag 16. september 2013

Mens jeg venter på hobbygløden skal komme

Mens jeg venter på hobbygløden skal bli litt mer oppadgående igjen, kan jeg vise et par andre ting. Kan vel forresten si at disse to tingene i det minste har en viss tilknytning til hobby. :)

Jeg har kjøpt meg et par nye krus. De som kjenner meg godt, vet jeg generelt er svak for krus i alle variasjoner, men jeg er nok ekstra svak for krus som er hobby relatert. Og da jeg fant disse krusene på "Living" måtte jeg bare kjøpe med meg et par stykker. Det var et ekstra pluss at de var store og gode, og ikke minst tynne og lette, noe som ikke alltid er en selvfølge. Jeg sitter og drikker te av det ene kruset i dette øyeblikket. At jeg er glad i krus, har nok en sammenheng med at jeg er en te drikker, og ingen typisk kaffe drikker. Jeg kan godt ha mange av disse "nymoderne" kaffevariantene, og vanlig kaffe drikker jeg av høflighet, kun sjelden fordi jeg har lyst på. Mens te drikker jeg året rundt. Det er forresten ikke helt sant lenger. Etter jeg kom i overgangsalderen, er det visse tider på året hvor det blir for varmt med varmt drikke.

Strikkekurven har jeg arvet etter svigermor. Hun døde i mai 2012. Svigerfar har solgt hus og skal flytte i leilighet, og i den sammenheng skulle et helt hus tømmes. Det kom kasse på kasse med ting hjem til oss, og de ble satt rett inn i vår egen kjeller. Kassene har blitt gjennomgått sånn litt etter litt, og i august oppdaget jeg denne strikkekurven for alvor. Det er nesten som å gå på skattejakt. I går fikk jeg også ryddet på plass en god del strikkepinner, men tok ikke bilder av det. Det samme med litt stoff og 2-3 garnnøster. Jeg tok vare på det meste av det. 
Strikkekurven er tatt i bruk, den er grei å bruke til prosjekter jeg holder på her og nå, og står ved siden av stolen min. Akkurat nå ligger det et par raggsokker oppi dem. Men når jeg hekler, blir sokkene tatt ut, og hekletøyet lagt oppi, og kurven flytter jeg med meg mellom etasjene.

Selv om det ikke ser sånn ut, og hobbygløden er litt laber for tiden, så beveger både strikkepinner og heklenål seg, de beveger seg bare ekstra sent om dagene. Det har blitt festet litt tråder, det strikkes litt på sokker, og det hekles litt på lapper til et lappeteppe. I løpet av denne uken har jeg som mål å komme i gang med symaskinen igjen også, det går altfor lenge mellom hver gang. Det går så lang tid mellom hver gang at jeg rekker å bli usikker på hvordan jeg skal gjøre ting. Jeg må skjerpe meg og se å få gjort noe med det.

mandag 9. september 2013

Tyttebær plukking

På vei hjem fra hytta i går stoppet vi en liten stund, bare for å plukke med oss litt tyttebær. Tyttebærene stod tett i tett, og det var rett og slett flott å se på. Det var ikke mye vi måtte bevege oss rundt, innen vi hadde fått det vi ville ha av de flotte røde bærene.

Av en eller annen grunn tok vi bare med oss én plukker da vi dro fra hytta. Men heldigvis gikk det fort å plukke siden det var såpass mye med bær, og tett med bær.

Men om vi glemte å ta med oss 2 bærpellere, hadde vi i det minste husket å ta med oss en bær renser. Dermed kunne en av oss plukke bær, og den andre rense bærene. Litt blåbær fulgte med, noen ble spist der og da, mens andre fikk lov til å blande seg med tyttebærene og bli med hjem.

Da vi var hjemme, var det godt å slippe å begynne å rense bær, den jobben var allerede gjort. Det ble noen liter med bær som skal få bli til godt tyttebærsyltetøy.

For en del år siden plukket vi mye bær av mange slag, men det har dappet av med årene. Det går mindre syltetøy, og vi er færre som bor under samme tak. Barn bli voksne og flytter hjemmefra. Men nå begynner det å gi mersmak til å plukke litt igjen. Må bare huske vi ikke trenger så store mengdene. Litt blåbær har det også blitt plukket i år, men vi kunne hatt mer av det.

tirsdag 3. september 2013

Strikket lappeteppe

Jeg begynte å strikke lapper til et teppe på forsommeren. Det skulle være enkelt, noe som var lett legge fra seg, og lett å hente frem igjen. Jeg kjøpte et visst antall garnnøster på måfå, uten plan og mening. Dvs, jeg visste jeg ville ha noe blått, og at hver lapp skulle ha to farger. Siden jeg ikke hadde noen plan, ville jeg heller ikke spandere dyrt garn, og endte med å kjøpe Safir garn fra Sparkjøp. Vet ikke hvor lurt det var å kjøpe garn som ikke var superwash, men på den andre siden har jeg strikket flere tepper  tidligere som ikke har vært superwash. Har vasket de i maskinen allikevel. Har en maskin som er veldig snill med ull. :) Tepper i dette garnet gir tepper med tyngde. Men jeg synes det er greit med en variasjon mellom lette og tunge tepper.
En annen grunn til at jeg valgte Safir, var rett og slett at jeg aldri hadde strikket med det garnet før, og var litt nysgjerrig.
For at det ikke skulle bli fullt så kjedelig å strikke, valgte jeg å strikke fra spiss til spiss. Det ble økt en maske i begynnelsen av hver omgang. Og siden jeg ville ha to farger på hver lapp, strikket jeg til halve nøstet var brukt opp, passet bare på at det var nok tråd igjen til å bruke når lappene skulle synes sammen senere, før jeg begynte å felle en maske i begynnelsen av hver omgang. Heller ikke sammensettingen av fargene er gjennomtenkt, tok bare to tilfeldige nøster. Måtte bare passe på at jeg ikke endte igjen med to like nøster til slutt, siden jeg ikke hadde tenk å kjøpe mere garn, kun bruke det jeg hadde kjøpt første gangen. Sammensyingen, eller plasseringen av lappene før jeg begynte å sy de sammen, burde ha vært bedre gjennomtenkt. Men gjort er gjort, og sånn ble det. :) Og teppet er passe stort til å varme noen ben når vi skal sitte ute i utestuen når den en gang blir ferdig, forhåpentligvis i løpet av høsten. 

Det må forresten være perfekt å bruke opp restegarn til denne typen tepper. Jeg har sett flere lignende tepper rundt på nettet, i alle mulige farger, og det var det som gav meg inspirasjon til dette teppet.

Montering er ikke det morsomste jeg vet, så lappene ble liggende mesteparten av juli og august før de ble montert sammen. Men 30.aug ble det endelig helt ferdig. Kan jo skylde litt på varmen også. Stort ullteppe kan være litt for varmt å holde på med når gradestokken viser rundt 30 grader.

Mønster: Ikke noe spesielt. La opp to masker, økte i begynnelsen av hver pinne til jeg kom halvveis, og felte deretter i begynnelsen av hver pinne ned til 2 masker igjen.
Garn: Safir fra sparkjøp 
Strikkepinner:
Vekt: Snaue 1200 gram


Og siden jeg ble ferdig med teppet, begynte jeg like godt på et nytt teppe. :) Også dette går i blåfarger, men denne gangen hekles det. 
Det strikkes og hekles litt andre ting samtidig, så tiden får vise hvor fort det blir ferdig.


mandag 2. september 2013

Wooly Jumpsuit


Wooly Jumpsuit ble påbegynt i vår, men ble lagt til side når sommeren og varmen satte inn for fullt. Men i midten av august ble den hentet frem igjen, og gjort ferdig. Dressen var artig å strikke, og mønsteret lett å følge. Det blir helt sikkert flere slike dresser, ettersom behovet melder seg. Denne første dressen er strikket i str. 9-12 mnd.
Siden dette er den første dressen jeg strikker, har jeg ingen jeg kan sammeligne med, men jeg ser at mange strikker etter mønsteret til Nøstebarndressen fra Nøstebarnboken, mens jeg har strikket etter mønsteret til Elisabeth Tostrup. Jeg likte dette mønsteret veldig godt, og kommer til å bruke det igjen. Mønsteret anbefales. :)
Ekstra lange vrangborder på bena gjør det lettere å brette opp i begynnelsen, og kan brukes selv om den er litt i største laget.

Av og til lurer jeg på hva naboene tenker når jeg er ute og tar bilder. Tror ikke det er så mange rundt her som driver og henger opp klær i trærne eller legger klær utover blomsterbed og plen. :D Men det er så mye koseligere å ta bildene ute enn inne. Vi  går snart inn i en årstid hvor de fleste strikkebildene kommer til å bli tatt inne.

Dressen er strikket i str. 9-12 måneder.

Mønster: Wooly Jumpsuit

Garn: New Zealand Lammeuld, dobbel tråd 
Strikkepinner: 3,5 og 4 
Vekt: 205 gram